Foto: Emilie Nordtun Eide

Foto: Emilie Nordtun Eide

Koronakrisa har synliggjort hvor sårbart verdenssamfunnet er. Plutselig var det usikkert om vi i det hele tatt ville klare å høste inn maten som produseres på norske jorder, fordi sesongarbeidere fra andre land ikke kunne krysse våre landegrenser. Sesongarbeidere som gjør jobbene vi nordmenn ikke vil ha. 

Noen begynte også å hamstre mat i butikkene, selv om det overhodet ikke var noen grunn til det, men hamstringen i seg selv ga likevel kortvarige mangler på ulike produkter. For vi har gjort oss selv helt avhengige av andre land. Selvforsyningen av mat i Norge i dag er på under 50 prosent. 

Vi har også lært at dersom man har diabetes eller er overvektig har man større risiko for å dø av koronaviruset. Med andre ord har vi fått en tydelig påminnelse om at man kan dø av et dårlig kosthold, også før følgene av diabetessykdommen eller overvekten reduserer livslengden når man først har blitt gammel. Et dårlig kosthold innebærer ikke bare slike ting som hvitt sukker eller ultra-prosessert mat, men også å spise mat som inneholder for mye av stoffer som kan være skadelige i små mengder, slik som sprøytemiddelrester og tungmetaller.

Dominobrikkene vi ser faller i nye og overraskende retninger, inviterer til ydmykhet og til å vurdere om endringer vi gjør i hvordan vi organiserer samfunnet skjer i for stor fart. 

Levende bygder, spredt bosetning, bedre behandling av både ville dyr og husdyr, mindre bruk av sprøytemidler, større selvforsyning av mat (les: mer bruk av utmarksbeite og en stopp i nedbygging av landbruket i Norge) er alle gode «koronatiltak». Slikt er ikke «effektivt» i gode tider, men naturen har en tendens til å slå tilbake på oss når vi fjerner oss brått fra dens langsomt oppbygde struktur, og tar økosystemsnarveier. Bærekraft handler om «å innse at alt henger sammen med alt», skriver Kjersti Skar Staarvik i magasinet Ren Mat tidligere i år. 

Etter hvert blir nok også bærekraft og «ineffektivitet» god økonomi for samfunnet som helhet – er det ikke helt på jordet å tenke seg nå. Men vi kan nok være vitne til at det er mange som i flere tiår framover vil kunne tjene gode penger på å ikke betale for den belastningen deres «effektive» drift innebærer for samfunnet som helhet både nå og i framtiden. Men vi kan alle på ulike måter avgi våre stemmer når det gjelder hvor fort reisen vi ønsker at reisen mot et virkelig bærekraftig samfunn skal gå.

Det er derfor Livestock både serverer en økende andel økologisk mat til deg som publikummer og er med på å fremme økologisk mat. Livestock ser at økologisk mat og matproduksjon bidrar til robusthet i naturen slik at vi dyr og mennesker får gode liv og at vi er bedre rustet til framtidige kriser. 

Er du også med? Husk: Er du helt på jordet er du der det skjer!